Har fått så mange beskjed om at bloggen ikke “fungerer”, at bildene ikke viser, og at mange ikke en gang får åpnet bloggen min.. så nå er jeg LEI og har derfor flyttet til: http://jernhelse.blogg.no/
Jeg flytta jeg..
Reply
Og slik går no dagan..!
eksamensperiode = (lese – øve – trene- spise – sove – løse oppgaver – jobbe) x seks uker!!
Du vet det er eksamenstid når:
- - det er tomt for kaffe, mye oftere enn normalt
- - når du er så distre at du går på butikken med håndkle surret rundt hodet etter å ha dusja…!!!
- - når du lager kaffe, og glemer at du har satt den på.. før det er for sent og den smaker bittert
- - når det er artigere å vaske og rydde…!
- - pulten ser slik ut: hele tiden
Ja jeg er lei! Attpåtil når eksamenstidspunktet flyttes fra 09.00 til 13.00.. På den måten rekker jeg å gå rundt å være nervøs i mange timer først, og som en bonus er det allerede bekmørkt ute når jeg blir ferdig. Hurra for det…! Mange brukte nok timene før kl 13.00 til en siste innsats. Selv gjorde jeg ikke det. Jeg forsøkte, men alt ble bare rot, og jeg hang meg opp i alt jeg ikke kunne.. Jeg tok eksamen i et fag som for det meste handler om analyse og beregning av konstruksjoner – og dermed hjelper det ikke å pugge noe. Enten så kan man det, eller så kan en det ikke. Etter en hel uke og mange, mange oppgaver tenkte jeg at hvis jeg ikke kunne det nå – så ville 3 timer til ikke ha noe å si. Og – jeg tror faktisk det var et godt velg!
Jeg tok heller på treningstøy og fikk inn en god styrkeøkt før eksamen – på et tilnærmet tomt treningssenter =D
Dagens økt: tung styrke med fokus på ben:
- frontbøy (oppvarmingsøvelse) med stang: 20 reps x 2
- knebøy – dype. 40 kg x 15, 15, 12
- markløft 50 kg x 15. 60 kg x 8. 70 kg x 4, 3, 3
- beinpress 110 kg x 6, 6, 5, 4, 3
- strakmark. 50 kg x 10, 10, 10
- bulgarske utfall med 10 kg. 2 set per ben x 15 reps
- facepulls. 12 kg x 10, 8, 8
Øvelsene som kjøres tungt skal utføres slik at en klarer maks seks repetisjoner. Siden antall reps er såpass lavt kjøres flere serier (4-6). Dette er en måte å øke i styrke uten å bygge særlig masse. Noe som er gunstig for utholdenhetsutøvere. =)
Ofte er jeg veldig vinglete, og føler at jeg burde gjøre som “alle andre”. Og i mitt hodet satt “alle andre” å leste før eksamen.. Men jeg sto på mitt, og droppa all siste-minutts-lesing. Trening ble et godt valg – og jeg stilte opp kl 13.00 med roete nerver, og klart hodet. Og – det gikk faktisk helt greit!
Nå er det tilbake til bøkene… *18 dager igjen*
Spontantrening
Når en utholdenhetsutøver får joggesko på bena skjer det av og til merkelige ting..
I dag var planen å GÅ til treningssenteret (ca 30 min kjapp gange), trene styrke for bein og rygg, og GÅ hjem igjen..Etter to minutter begynte bena mine å gjøre noe merkelig.. De ville ikke gå..!!! Plutselig var jeg i gang med jogging, og så løping.. før jeg visste ordet av det hadde jeg sprunget forbi der jeg skulle gått, og endte opp å løpe en 8-tallsformet løype på 15 km. Måtte gå siste del pga sinnsykt smertefulle gangsår. 3 km lett jogging, 8,5 km løping, 2.5 km nedkjøring, resten gåing. Jevn, og lav puls. Ikke sliten, bare sint!!!
Det som er så teit med gnagsår er at det ikke er en skade, og alltid høres ut som en “dårlig unnskyldning” for ikke å løpe. MEN jeg ville løpe, og var drit forbanna for at jeg måtte se slaget tapt.. Men ein helt ok tur!
Dagens tur gav gevinst i form av:
- pause fra eksamenslesinga: må vel i gang igjen nå. Eksamen i morgen..iiik..!
- overskudd- og økt energi – vekket meg godt opp!
- fikk stoppa og handla på veien hjem så nå har jeg JULEBRUS (uten sukker, riktig nok..) og FERSKT brød rett fra bakeren.. =D
Den gav også to nedturer
- - jeg er en jakke fattigere: Hev den av meg unnaveis, og glemte hente.. kom på det NÅ.. så må vel ut igjen senere..:P
- - og et stykk sinnsykt gnagsår = både blodblemme og vannblemme i ett og samme gnagsår.. det har jeg aldri opplevd før. Kanskje et nytt fenomen?!
- Fikk hørt på mye god musikk
- og ikke minst – frisk luft!
Da er det tilbake til eksamenslesinga..!! :/
Utløp for følelser
Fikk en del mail av flere som har/er/kanskje-er syke og sliter med spiseforstyrrelser. Blit alltid veldig trist av å lese at folk (skremmende mange!!) sliter med dette. Veldig mange unngår å skaffe seg hjelp, hovedsakelig av tre grunner:
- 1. Hvis en skaffer seg hjelp – så blir problemet plutselig så mye mer ekte
- 2. Dersom en involverer en behandler innebærer det å endre på disse “kjære” rutinene en har jobbet seg dast i – og det er det mange som ikke vil (samtidig som de vil bli friske!)
- 3. En tror ikke at en er “syk nok”. Mange er normalvektige – kanskje spiseforstyrrelsen består av et veldig forstyrret spisemønster – som f.eks å unngå mat hele dagen for å så sprekke på kvelden. Noen spiser normalt i perioder, overspising i perioder, og NULL mat i perioder. Dette ER alvorlig, og vedkommende HAR en spiseforstyrrelse som i stor grad påvirker dem både fysisk (trøtthet, irritable, svingene blodsukker, o.l) og psykisk.
Å takle en spiseforstyrrelse og det å bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse er to forskjellige ting. Jeg tror, helt ærlig, ikke at alle kan bli helt 100% friske (hvem er vel helt mat-frisk i disse dager…?!), men jeg tror det går ann å gå inn for å leve med tankene uten å la dem ta overhånd. For meg handlet det mye om å få utløp for tanker og følelser.
Jeg har alltid vært veldig flink til å holde negative følelser og tanker sjult. Jeg kunne f.eks føle meg trist og nedfor uten å ha en skikkelig “grunn” til å føle meg slik. Derfor var det lettere å lime på et smil og la sola skinne. Jeg kunne jo ikke forklare hvorfor jeg ikke var fornøyd. Jeg hadde ingen grunn til ikke være glad – så derfor lot jeg som jeg var nettopp det! Nettopp dette tror jeg er en av grunnene til at jeg etterhvert begynte å slite. Har du vondt i foten – så gå til legen selv om du ikke vet hvorfor den er vond! Og joda- selvfølgelig er alle triste i perioder, men når den perioden begynner å bli flere uker sammenhengende, og ikke blir bedre… da er det ikke bare en “deppa-periode”.
Jeg snakket aldri om følelser, ikke fordi jeg ikke ville – men jeg var faktisk ikke i stand til det. Visste ikke hvordan man gjorde det.. Det å klare å formulere tanker og følelser var noe av det viktigste for meg for å bli frisk. Å tørre å snakke om ting, og ikke la alt hope seg opp. Hodet fungerer litt som en papp-presse. Enorm kapasitet, men når den er full da er det et sinnsykt slit å få den tømt.. Derfor bør den tømmes jevnlig!
Trening har også vært en god måte for meg å få ut følelser og frustrasjon – samtidig som jeg får et lite kick. Det eneste man skal være forsiktig med, særlig med spiseforstyrret bakgrunn, er å ikke la treningen ta overhånd. Det er så lett å si, men veldig vanskelig i praksis. En må rett og slett sette begrensninger på seg selv, finne lystbetonte aktiviteter, og virkelig være oppmerksom på både fysiske og psykiske symptomer. Dersom en plutselig “MÅ” trene hver dag – da bør det tas på alvor. Å ignorere slike tanker kan fort bli mye mer alvorlig enn en tror, og er en tydlig vei til tilbakefall.
Jeg hadde en lengre treningsfriperiode pga dette selv. Kun alternativ aktivitet som gåturer. Det hjalp med å få ting tilbake i perspektiv. Fant også andre måter å få ut frustrasjon på – jeg begynte å rable! Egentlig en tilfeldighet – fant en haug med svære ark – men ingen maling. Jeg fant derimot KRITT.. så da ble jeg gira på å rable med kritt på ark. Det ble ikke særlig pent – men det gjorde noe likevell. Distraherte tankene kanskje? En mental liten pause?
Det er dette jeg mener med å leve med en spiseforstyrrelse – å takle situasjoner uten å falle tilbake i gamle spor. Finn nye måter å få ut følelsene på. For – en spiseforstyrrelse handler faktisk ikke om mat. Hva søren er det verste som kan skje hvis du spiser den bollen der?? INGENTING. Det er ikke bollen som skader deg, det er ditt eget hode, dine egne vrangforestillinger. Spis bolla, skru av følesene når du spiser, og finn andre måter å få utløp for frustrasjon.
En veldig typisk torsdag
En helt “vanlig” torsdag i eksamensperioden ser ca slik ut:
07:00 Våkner med skrikende mage og tomt kjøleskap = Pannekakefrokost
08:00 – 11:00 lese, lese, lese….!!
Lunsj og rumlende mage – men framdeles meget tomt kjøleskap:
Derfor handletur på Prix, før bøkene blir prioritert igjen..
16.30 TID FOR TRENING!!! =D
Dagens økt: pyramideintervall
Drag: 2 min – 4min -6 min – 8 min- 6 min – 4min- 2 min
pauser: 1-3 min
spillelista:
Og siden jeg var så lei av eksamenslesing sa jeg jublende ja til å ta en vikartime, var jo allerede i gang.. 
Så da ble det TO gode spinningtimer. Ikke verst på en kald og guffen torsdagskveld!
har du prøvd pyramideintervall??
Monday, monday
06.30 – den nye uka begynner.
står opp og drikker ørten kopper kaffi og fortærer den vanlige frokosten jeg har hatt dilla på i år og dag nå – yoplait yoghurt, puffet havre, og skogsbær!
07.30 ut døra – rask gåtur til treningssenteret for å ha spinningtime. Mørkt da jeg gikk – nesten lyst når jeg kom fra, en magisk liten halvtime!
dagens spilleliste:
en styrke-kjappis etter spinningen:
- knebøy 35 kg – 15 x 3
- markløft 60 kg x 5, 5, 5. 70 kg x 2, 2
- beinpress 110 kg x 6, 6, 6. 125 kg x 3, 2
- strakmark 40 kg. 15-20 x 3
10.00 bussing heimattatt pga gnagsår — du vet du er syklist når 30 min gange = gnagsår!!
og det – det var min dag!! resten ble tilbrakt sittende på rævva for å løse flest mulig slike:
jeg savner sommer og fri – den gang da jeg hadde tid, annledning og overskudd til å ta en spontan sykkeltur til Bergen:
(hadde selvfølgelig hjelm.. men tok den jo av for å ta bilde! )
Hei hå når er det ____ igjen!
Fill in the blanks: Jul?!
Nei – nå er det frokost igjen
Nå er det straks tid for morgenspinning, igjen
Nå er det straks tid for eksamen igjen
og ikke minst: Hei hå! Nå er det tid for litt blogging, igjen!!
“Jeg skal blogge mer”. “jeg skal oppdatere oftere”…Yeah right..! Fysj…Vet ikke hvor jeg skal begynne engang, for er det noe jeg ikke har gjort så er det vel å skrive her.
Motivasjonen fra sist (mai) har igrunn forduftet iløpet av sommeren av flere grunner – mye utgifter og utstyrsproblemer med syklene, samt at helsen ikke helt er med på mitt lag. Jeg må vel ærlig innrømme at det i de heftigste periodene rett og slett ble for vanskelig (for meg) å få i meg nok mat til å kune opprettholde så høyt treningsvolum. Merket det ikke tidlig nok, for man blir jo så gira og full av endorfiner at en føler seg totalt uovervinnelig. Men NÅ kjenner jeg ettereffekten.
Fysisk har jeg mye vondter. Kan kjenne verk i nedre del av rygg, knær og ankler når jeg sitter dønn i ro og bare gjør skoleoppgaver. Rent psykisk må jeg virkelig kjempe for å spise “nok” og “rett”. Jeg vil ikke tilbake til gamle spor – og for å hindre det må jeg fortiden lukke øynene, unngå hel-figurs-speil og rett og slett spise etter klokka. Ikke noe eksperimentering med de fancy livsstilene som lavkarbo, periodisk faste osv.. det tørr jeg rett og slett ikke pga psyken.
Det jeg vil fram til: en gang syk betyr ikke at en alltid er syk. MEN for de aller fleste vil en fortid med spiseforstyrrelser alltid være tilstede i større eller mindre grad. Det er når den “større” graden begynner å vise seg at en må klare å holde ut…for det komme seg jo alltid?
Midlertidig trener jeg derfor alternativt, samtidig som jeg prøver å “Lytte til kroppen”. Dvs at jeg trener styrke av varierende intensitet 2-3 ganger i uka + mine faste spinningtimer 2- 4 ganger i uka. Har altså redusert treningsmengden fra 16t i uka til nå maks 10 – og det av lavere intensitet..og lettere aktiviteter! Kanskje det gir megh mer til tid eksamenslesning?
OG – Jeg har fått noen mailer og litt kommentarer – det setter jeg stor pris på!!! Om det er noe dere vil jeg skal skrive om så hyl ut! Jeg SKAL skrive oftere..!! (som om jeg ikke har sagt det før…)
Men nu er det dags for å møte mørket ute.. har i grunn mest lyst til å bare gjemme meg bort. Er alt for trøtt i tryne til å møte en haug av ernergisk morgenspinnere.. Kanskje jeg kan kamuflere meg?!
Norges Cup
Da har jeg debuttert i min først Norges Cup på landeveissykkelen.
I forkant av deltakelsen var jeg så nervøs at det kjentes direkte ubehagelig ut. Dette er for meg – nytt, fremmed og driiiit skummelt. Å skulle stille på startstreken sammen med Norges beste kvinnelige syklister var noe jeg allerede var nervøs for. Når jeg så bestemte meg for å google diverse navn som sto på startslistene steg nervøsiteten fra høy – til super-ekstrem-høy. Formen kjentes egentlig veldig bra ut, til tross for en vinglete oppkjøring i vinter. De siste ukene har treningen vært solid, matinntaket godt og formen stigende. Psykisk har jeg alltid vært veldig dårlig på å holde hodet kaldt, så jeg visste at det ville bli en av mine hovedutfordringer. Erfaringsmessig stiller jeg heller ikke særlig sterkt, da jeg kun har deltatt i to fellesstarter før,og begge gangene mistet jeg hovedfeltet. Men – til tross for all nervøsiteten, grublingen og pessimismen – jeg stilte opp, og ga 100%! Det i seg selv var en seier for min del. Så – her er resulatet!
Lørdag: Nasjonalt Rankingritt – 55 km
Mistet hovedfeltet allerede etter ca 4 km, rett og slett pga en sving der en del kjørte rett fram istedetfor å svinge til venstre.. Jeg ble liggende alene bak hovedfeltet en god stund, og vurderte å bryte. MEN – så viste det seg jo at det lå en del folk bak meg, som pmsider tok meg igjen, og vi kjørte samlet en god stund. Ca 2 mil før mål stakk tre av oss fra resten, og kom inn ca 4-5 min bak hovedfeltet. Jeg endte på en 19. plass. Helt ok – fornøyd med å ha fullført (istedetfor å bryte, slik som de fleste andre som datt av hovedfeltet gjorde).
Vinnertiden var på 1:31:31, jeg kom inn på 1:36:45
Søndag: Norges Cup – fellesstart 94 km
Hovedfokuset mitt var å klare å ligge med hovedfeltet. I forkant følte jeg meg ikke bra, trett, sliten, og forkjøla. Dette kom seg heldigvis underveis, og jeg kjørte faktisk meget bra! Hang fint med i bakkene, og holdt hovedfeltet alle fem rundene. Formen var veldig bra, og hadde mer å gå på. Mistet nesten hele feltet de siste 100 m før mål i en sving. Eneste trøsten er at det ikke var den fysiske formen som gjorde at jeg mistet dem, men rett og slett at jeg ikke var fokusert nok i svingen! Kom inn som nr 20. av 35 startende. Ganske mange som brøt underveis, også den dagen!
sluttspurten:
Vinnertiden: 2:42:36, jeg kom inn på 2:42:58 (så ikke mange sekundene bak)
Jeg er nå sulten på mer ritt. Det er et blodslit, knall hardt og jeg lurer ofte på hvorfor i h**** jeg gidder…Men det gir likevell mersmak! Jeg vil kjøre flere ritt, jeg kan jo ikke bli dårligere ?! Til å være såpass ny i “gamet” er jeg kjempefornøyd med helgens resultater!
Kald vinter, skranglende form og en vinglete oppkjøring
Vinteren har vært preget av mye sykdom. Ikke noe alvorlig – men kontinuerlige forkjølelser, søvnproblemer o.l har hindret meg i å få trent skikkelig og “nok”. Med mye og lange perioder med snø fikk jeg heller ikke den mengden jeg burde ha hatt. Lungene mine takler ikke å sykle ute i minusgrader. Jeg har likevell trent jevnt og godt gjennom vinteren,men ikke på en like strukturert måte som jeg burde. Mye styrke, spinning og løping gav meg en ok grunnform, men neste år (dvs i år..) må jeg virkelig sørge for mer struktur i off-season treningen!
Ikke har jeg blogget heller. Det har seg av enkle grunner, og teite grunner.
For det første har jeg mistet kameraet mitt – og jeg vil jo så gjerne legge ut bilder når jeg først skriver blogg innlegg.. Så jeg har helt latterlige mengder med blogg-kladder som aldri ble lagt ut fordi jeg ikke fikk lagt til bildene.. snakk om å være pirkete og sær?!
For det andre har det vært kaotisk og travelt – jobb, trening, skole, familie, og enda mer trening
Og den aller viktigste grunnen er nok at jeg underveis i vinter mistet ganske motivasjon og troen på at jeg skulle kunne konkurrere på sykkelen. Har ikke følt meg bra, og vært mye trøtt.. Men det har heldigvis løsnet de siste månedene, og jeg prøver igjen. Strenge søvnrutiner og mer mat gjorde susen.. energien kom tilbake i skrotten. Skal ikke utelukke at vårlyset og sola også har hjulpet litt – hvertfall rent psyksik 
så – nå er jeg klar for en sykkelsesong med ritt. Jeg kom så vidt i gang med noen få rittdeltakelser i fjor. Nå er jeg klar for mer. Jeg har alltid latt frykten for å tape/dumme meg ut st i veien for å tørre. Nå skal jeg overvinne dette. Den som ikke våger, intet vinner!!
dårlig selvdisiplin – eller?
For tiden går alt i ett. Trening, eksamenslesing, jobbing og div gjøremål. KAOS! Dagene går ett, og gjøremålene hopes opp i takt med at bankkontoen blir tommere og tommere. Eksamenstiden er her! Første eksamen er i morgen. Da skal jeg i løpet av tre små timer klare å vise hva jeg kan om betong-dimensjonering
Det er merkelig med det. Desto mer en har å gjør, jo mindre får en faktisk gjort. Slik er det ihvertfall for meg nå om dagen. Har så mye jeg skulle gjort, og så sitte jeg helt tafatt og stirrer ut i luften. Vil ikke lese, vil ikke trene, vil ikke no – humør. Har presset meg selv ned forran bøkene til faste tidspunkt hver dag, men effektiviteten er smertefult lav. Vanligvis lammes jeg av eksamensnerver, men nå sitter jeg her og er merkelig likegyldig. Er så sinnsykt lei av alt. Jeg merker at struktur og planlegging virkelig er noe jeg trenger, særlig i slike perioder. Jeg må vite hva jeg skal lese og når, og så plotte inn alle andre gjøremål rundt. Prioritering og planlegging, rett og slett! Og midt i alt vet jeg at jeg er avhengig av å ikke overdrive. Da glemmer jeg fort å spise, og å hvile – og som tidligere spiseforstyrret er jeg faktisk meget følsom på slike mindre påkjenninger over tid, noe jeg stadig må minne meg på. Derfor prioriterer jeg en time (minst) uten lesing, uten noen “må” – tanker hver kveld. Ellers kan jeg bare glemme å sove! Jeg sitter med følelsen av at “alle” andre er super disiplinerte. De pakker bøker, matpakker og treningstøy og er på skolen lenge før sola titter fram. Så sitter de der og er super effektive med eksamensøving helt til sola har gått ned igjen. Til og med en treningsrunde får de tid til, før de dra hjem og tar supereffektive dusjer, og lager supersunne og kjappe middager. Så jobber de enda mer med skolearbeid, før de legger seg tidlig og er i gang igjen dagen etter. Slik er det nok ikke for alle, men ofte føles det som om alle andre får det til..mens jeg ikke strekker til. Om dette er mangel på disiplin, eller om jeg rett og slett ikke fungerer slik aner jeg ikke.. (men jeg kan sykle jeg…!)
Trening er den ene tingen som gir meg overskudd og nor å se fram til. Jeg har derf0r satt opp faste tider for lesing, med ett aktivt avbrekk. Det hjelper litt på. Om ikke annet motiverer det meg til å lese fram til trening, en form for “belønning”.Lange sykkelturer er det ikke tid til nå – utenom i helgene da det er fellestreninger. (i kulden!! jeg med fin, rosa, buff)
Jeg må fortiden prioriterer kvalitet framfor kvalitet i treniga. Det blir 1 langtur i uka, 2 runder med intervaller, 1 økt med hurtig langkjøring, og 2-3 styrkeøkter. Dvs at jeg nedprioriterer mye, og velger det jeg annser som viktigst for å bygge solid form til sesongen. Skal om noen uker fokusere mer på VO2 max (og kommer da med treningsråd til nettopp dette). Styrketreningen begynner å bli gøy, og jeg begynner å bli litt sterkere treningsprogrammet for tiden er tre-delt. Jeg har 2 økter med 15-20 reps og 3 serier = utholdende styrketrening. Og en økt med 2-5 reps, og mange serier = maksimal dynamisk styrke. Det var denne siste jeg kjørte i dag. Dagens opplevelse i styrkesalen var å kjøre litt for tungt i knebøy. Jeg hadde en benk bak meg, som støtte. På den andre repetisjonen kom jeg meg ikke opp igjen. Jeg ble rett og slett sittende på benken, med 68 kg på ryggen og mumle – “eh… unnsykld.. gidder du hjelpe meg opp igjen?!”. Flaks at gutta er hyggelige og hjalp meg opp. I tillegg fikk jeg nærmest oppfølging av dem resten av økten med mye gode tips!
Jeg prøver også finne lystbetonte aktivteter gjennom vinteren – og er glad for å ha oppdaget denne fantastiske aktiviteten:
Ja – det var vel det jeg hadde å dele. Blogger rett og slett for å blogge, med andre ord!
Hvordan kommer du deg igjennom kaotiske perioder??